Da Julie kom til verden ble det dessverre et akutt keisersnitt. Forut for fødselen hadde jeg ikke tenkt på det som en mulighet. Jeg skulle ha en normal fødsel, og gledet meg til det store øyeblikket når hun skulle legges på magen min. Isteden ble det at hun kom ut av den.
Personalet på fødeavdelingen var utrolig flinke og jeg følte meg godt i varetatt. Men det hele skjedde veldig fort, og jeg hang liksom ikke helt med i svingene. Var ikke forberedt på reaksjonene etterpå, og idag føler jeg vel at tiden etter keisersnittet var mer traumatisk enn selve operasjonen.
Jeg hadde gjort hjemmeleksa mi og lest bøker om fødsler. Hadde jo også vært med og sett tre fødsler. Jeg var godt forberedt! Hoppet ganske lett over det bittelille kapittelet i boka om keisersnitt.
Når jeg kom hjem fant jeg frem boka for å få svar på mange spørsmål. Der står det veldig teknisk om selve inngrepet og alle komplikasjonene det innebærer. Føler at det var mest for å skremme gravide fra å velge"den lette løsningen" fremfor en vaginal fødsel. Denne informasjonen ga meg ingen verdens ting.
Jeg satt der med en liten baby og stort operasjonssår på magen. Operasjonen var overstått og jeg hadde ingen komplikasjoner. Hva skjer nå? Hva kan jeg gjøre? Hva skal jeg ikke gjøre? Usikker på om jeg fikk mindre informasjon enn andre, fordi jeg er fysioterapeut og "burde" vite dette. Jeg googlet og googlet, og fant nok en gang bare tekniske detaljer.
|
Første møte med Julie |
Det jeg etterhvert har funnet ut er:
- Jeg skal ikke løfte noe tyngre enn babyen de første 6 ukene - og det tett inntil kroppen. Utelukker å handle mat, bære bilstol med baby, bære vognbagen med baby osv...
- Jeg skal ikke gjøre husarbeide.
- Jeg trenger ekstra oppfølging for å bearbeide inntrykk og tanker. Det er en traumatisk opplevelse. Det er helt normalt å føle seg deprimert!
- Operasjonsarret kan være smertefullt lenge - i mitt tilfelle gikk det 8 måneder før jeg orket å ha på meg vanlige bukser!
- Trening av magemusklene skal ikke påbegynnes før 6 ukerskontrollen og legen sier at alt er ok. Da begynner man med veldig enkle øvelser for å aktivere de dype magemusklene (ikke sit ups). Og det er veldig viktig å trene bekkenbunnen selv om man har hatt keisersnitt!
|
Eks. på arr med adheranser |
- Det kan være en god ide å få behandling av arret hos fysioterapeut, massør eller akupunktør. Dette for at man skal få et "pent" arr som gror riktig uten adheranser. (se bilde)